Publisert 26.06 2003 kl. 07:00

Norsk offentlig sektor sakker akterut på elektroniske tjenester. Om to år skal Norge være tilbake i teten, takket være ti offentlige tjenester.

Det var et slag i ansiktet. Politikerne har snakket høyt om eNorge og effektivisering av offentlig sektor i en årrekke. Servicetorg, markedsplass og ny teknologi skulle gjøre offentlig sektor mer effektiv og folks hverdag enklere. Men et sted mellom store planer med skiftende navn stanset det opp. I april fikk vi vite at Norge stadig taper terreng. I Accentures årlige eGovernement-rapport falt Norge fra 13. til 16. plass når det gjelder offentlig sektors utnyttelse av teknologi. Danmark ligger plassert som nummer 4 og Finland som nummer 6. Det var ikke dette vi ville høre. – Andre land raser forbi oss når det gjelder offentlig service og innsparinger ved hjelp av teknologi. Vi har vært flinke til å lage strategiske planer i Norge, men realiseringen går tregt. Vi er bekymret over utviklingen, sier Per Morten Hoff i IKT-Norge.
For bare to år siden lå Norge på 4. plass, og hadde alle muligheter til å holde på posisjonen. Norge er på topp når det gjelder internettutbredelse og mobiltelefoni. Nettbank er utbredt, ehandel tar seg kraftig opp, og Norge er blant verdens rikeste land. Allikevel er dommen entydig: «Norge gjorde ingen grunnleggende forbedringer innen utviklete tjenester og kun beskjedne forbedring innen CRM. Dette reflekterer det faktum at det har vært lite utvikling i Norges eksisterende eGovernment – tjenester».
– Det er mange spennende prosjekter på gang, og det er mange pilotprosjekter. Men det er sjelden vi klarer å etablere dette som tjenester som faktisk brukes, mener Hoff.

Handlingslammet
Ifølge Michael Porter, amerikanske professor i økonomi, har Norge alle muligheter til å bli ledende på offentlige tjenester. Teknologien eksisterer og brukerne er modne. Porter mener vi ikke har lykkes på grunn av manglende evne til handling, eller "lack of ability to take action", som han selv uttrykker det. Per Morten Hoff er enig.
– Vi får rett og slett ikke ut fingeren. Norge har verdens største offentlige sektor, og det ligger store muligheter til innsparinger og til å bedre hverdagen for meg og deg ved hjelp av teknologi. Vi er riktignok utrolig gode på noen få områder. Den norske selvangivelsen er den mest avanserte i verden, og kan godt bli en eksportartikkel. Ellers er det lite å glede seg over.
Jostein Ingvaldsen i Accenture er fagansvarlig for undersøkelsen i Norge. Han mener det er et paradoks at Norge ikke har klart å holde offentlige tjenestenivået på et høyere nivå. – Nordmenn utfører avanserte transaksjoner på nettbank, og scorer høyt på internettpenetrering. Allikevel ligger vi langt nede på listen. Vi må komme opp på nivå med de andre nordiske landene snart. Vi har ligget foran før, men de har dratt i fra.
– Er det realistisk?
– Det er ingen grunn til at vi skal være dårligere enn dem. Tvert imot. Norge er et langstrakt land, og Internett kan gi større gevinster her enn andre steder, mener Ingvaldsen.

Bykser frem?
Accentures undersøkelse måler funksjon og tilgjengelighet på 200 definerte tjenester. Der scorer Norge dårlig. Samtidig har norske myndigheter lagt forholdene lagt til rette for at tjenestene vil bli omfattende når de først lanseres. Dette arbeidet blir ikke anerkjent i internasjonale benchmarkinger av eGovernment.
– De tunge prosessene bak er vel så viktig for å kunne etablere gode tjenester. Digital signatur, gjenbruk av data og utveksling av informasjon mellom etater er faktorer som er svært viktig for å kunne lykkes, sier Lars Bjørgan Schrøder, prosjektleder for eNorge i Nærings- og handelsdepartementet. Han mener Norge har et unikt utgangspunkt. Personnummer, organisasjonsnummer og gateadresser er velfungerende systemer som også er et godt utgangspunkt for en ID-database. I tillegg har norske myndigheter kommet langt når det gjelder tilpasninger av lover som legger forholdene til rette for elektronisk kommunikasjon.
– Norge er et foregangsland når det gjelder lovgivning. Det gir helt andre muligheter, og er en forutsetning for å komme i gang med en felles plattform for digitale signaturer slik at ikke hver enkelt etat utvikler sin egen løsning, mener Schrøder.
En av de viktigste lovendringene innebærer at skriftlig innebærer både tekst på papir og i elektronisk form, og at en elektronisk signatur er like juridisk bindende som et pennestrøk. Regjeringens ferske IKT-strategi for det offentlige fokuserer på digitale signaturer, gjenbruk av data mellom etater, elektronisk innrapportering og tilgjengeliggjøring av informasjon. Det digitale grunnarbeidet er allerede gjort. Nå handler det om å rulle ut tjenestene. Mye tyder på at 2003 er året hvor Norge igjen vil komme på offensiven. Flere tjenester er i ferd med å rulles ut. AltInn gjør det mulig for næringslivet å sende inn elektroniske skjemaer, i første omgang til Brønnøysundregistrene, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå. Den offentlige markedsplassen skal bedre offentlige innkjøp gjennom ehandel. Digitale signaturer åpner for en rekke elektroniske tjenester som inntil nå har vært på vent. Hvis Schrøder har rett vil Norge være blant de fremste nasjoner på digitale, offentlige tjenester innen et par år.
– Vi har vært veldig gode på bruk av teknologi, men har kanskje ikke vært flinke nok til å ta ut gevinstene av det. Det ligger ikke noe automatikk i at vi får gevinster av å ha flest mobiltelefoner i hele verden.
– Det er vel deres ansvar å bidra til det?
– Både og. Det er ikke gjort over natten, og det finnes neppe noen vidundermedisin. Kompetanse er viktig, at ledere og ansatte kjenner mulighetene og ser hva som ligger der. Sentrale myndigheter har en viktig rolle i å legge forholdene til rette, men hovedregelen er at de enkelte etater er best egnet for å finne frem til de beste løsningene.
– Mange etterlyser en sterk og sentral it-koordinator?
– Det er en vanskelig diskusjon. Det har riktignok vært mange piloter, og pilotene i seg selv gir begrensede gevinster inntil man utbreder det i stor skala. Allikevel er det viktig å ikke ha for sterk sentral styring. Regjeringens tenkning er at man heller skal oppmuntre til læring hos den enkelte etat i stedet for å overstyre. Vi prøver å finne en balanse mellom felles føringer og lokalt ansvar, sier Schrøder.

Store besparelser
Alle er enige om målet. Det handler om å bruke teknologi for å gjøre offentlig sektor mer effektiv, og for å bedre kommunikasjonen mellom offentlige etater og innbyggerne. Offentlig sektor skal strømlinjeformes og teknologien er det viktigste verktøyet for å få det til. Elektronisk innrapportering vil gi innsparinger på alt fra porto til logging av dokumenter. Gjenbruk av data gjør skjemaveldet mindre. Den viktigste besparelsen handler imidlertid om at de ansatte i offentlig sektor får mulighet til å fokusere på kjerneområdene. Et eksempel er Skatteetaten. Etaten ligger i teten når det gjelder elektroniske tjenester. I år leverte over en million nordmenn selvangivelse elektronisk; ved hjelp av telefon, sms eller Internett. Samtidig bygger etaten ut elektroniske tjenester på stadig flere områder. Tjenestene har både gitt positive utslag på budsjettene, og automatisering har frigjort mange ansatte til mer strategiske gjøremål.
– Vi har hatt store investeringer i forbindelse med dette, men sparer ressurser ved at vi kan overføre personale til mer prioriterte oppgaver. Det har vi gjort. Et stort antall lønnstagere og pensjonister leverer preutfylt selvangivelse i elektronisk form. En vesentlig andel av våre ansatte har gått over til å jobbe mer fokusert mot næringslivet, sier Svein Kristensen, direktør for ligningsforvaltningen i Skatteetaten.

Særstilling
Skatteetaten er i en særstilling. Store deler av rapporteringen til staten går til dem, og automatisering og elektronisk innrapportering gir store besparelser.
– Vi har vært i en gunstig posisjon siden vi har fått øremerkete midler. Finansdepartementet er veldig interessert i å få gode løsninger siden det har stor betydning for skatteinngangen og en trygg forvaltning av ordningene. Vi har fått gode kår, og jobber nå på tvers av sektorene.
Sammen med Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene har Skatteetaten selv tatt initiativ til AltInn, et prosjekt for elektroniske innrapportering fra næringslivet. Lanseringen vil finne sted i høst, og det er lagt opp til at flere etater kan kople seg til systemet. Kristensen håper det vil føre til ytterligere effektiviseringer.
– Vi får i større grad jobbe med det som er viktig for oss, og forsøker å automatisere det som er enkelt. Vi får mer tid til å ta kontroller på kompliserte skatteytere. Det vil bidra til en riktigere ligning i forhold til de som betaler for mye og for lite.
– Hvorfor gjør Norge det dårlig i internasjonal benchmarking?
– Jeg tror det har med at vi i Norge ikke har satset veldig mye på fellesløsninger. Får vi digitale signaturer på plass vil mye være løst. Det er store investeringer som skal gjøres, og det er ofte der det stopper opp. Man får problemer med finansiere selv gode løsninger, og det er et stort press på budsjettene. Å finansiere slike prosjekter innenfor driftsrammene i etatenes IT-budsjettet har vist seg vanskelig, sier Kristensen.
Per Morten Hoff i IKT-Norge er enig. – Vi må ha øremerkede midler inn i statsbudsjettet for 2004 og fremover med klare mål. Norge bør være best på offentlig sektor i verden. Det er vanvittig mye penger å spare. Man ser på investeringene som utgifter, og ikke en måte å spare penger på sikt. Denne holdningen må endres. Teknologi kan i stor grad bidra til store besparelser innen offentlige sektor.

10 tjenester som forandrer Norge

Tjenestene står i kø for å effektivisere offentlig sektor. Her er ti av de viktigste.

1. AltInn - Accenture
AltInn er en felles internettportal for elektronisk innrapportering fra næringslivet til det offentlige. I første omgang samarbeider Brønnøysundregistrene, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå om prosjektet, men det er lagt opp til at andre etater lett kan koples til. Målet er bedre tilgjengelighet på skjemaer, enklere utfylling og innsending. AltInn er utviklet av Accenture, og lanseres i høst.
– Norske bedrifter bruker i dag over 7300 årsverk på statlig rapportering. Med AltInn vil man ha mulighet til å bruke mindre tid på denne rapporteringen, og rapporteringsbyrden skal føles lettere, sier Svein A. Olsen, som er ansvarlig for prosjektet i Accenture.

2. LivsIT - eFactory
LivsIT skal forenkle offentlig elektronisk informasjon til privatpersoner. Informasjon om stat og kommune presenteres i en felles portal hvor innbyggerne er klassifisert i kategorier som samboer, foreldre, arbeidssøker, boligbygger og nabo. Statskonsult leverer rådata til ulike selskaper som tilpasser dette for kommunene. eFactory har utviklet tjenesten for Ski kommune.
– LivsIt er en lettere måte for de som bruker kommunale tjenester å finne frem i jungelen av informasjon ved at kommunalt og statlig innhold er samlet i en og samme portal, sier John Kårikstad i eFactory.

3. SMS Bemanning – Telenor Mobil
SMS Bemanning er en tjeneste for å innkalle ekstravakter i helsevesenet via SMS. I dag er mye av avdelingsledernes tid bundet opp i å ringe etter vikarer. SMS Bemanning løser problemet ved å sende ut SMS til aktuelle ekstravakter, hvor den første som ringer får jobben. Tjenesten lanseres i sommer.
– Vi har i samarbeid med kommunen kommet frem til at de vil få en utgift på rundt 200.000 kroner i året, men en netto innsparing på rundt en millioner kroner. Det er mye for et kommunalt helsebudsjett, sier Jens Petter Strømmen i Telenor Mobil.

4. Den offentlige markedsplassen - IBX
Markedsplassen ehandel.no skal bidra til å fremme bruk av elektronisk handel i offentlig sektor. Innkjøpsportalen er en møteplass mellom leverandører og kunde, og offentlig sektor er ment å kunne spare store penger på å få tilbud fra ulike leverandører. Markedsplassen opereres av IBX, som driver tilsvarende markedsplasser for det private markedet i andre nordiske land.
– Alle som er underlagt lov om offentlige anskaffelser kan avrope denne avtalen. Det utgjør 60-70 prosent av det norske markedet, sier administrerende direktør i IBX, Asbjørn Sola.
Markedsplassen i Norge har 2000 brukere fordelt på 14 offentlige virksomheter, og stiger stadig.

5. Selvangivelsen – Ergo Ephorma
I år leverte 1.115.000 nordmenn selvangivelse elektronisk, via telefon, Internett eller SMS. 191.000 valgte å levere på SMS, mens hele 544.000 valgte Internett. Skatteetaten har flere planer for videreutvikling av elektronisk selvangivelse, og utvikler nå en preutfylt selvangivelse for næringslivet. Ergo Ephorma er sentral i Internett-selvangivelse, og har utviklet og drifter tjenesten.
– Det er femte året vi kjører selvangivelsen. Utfordringen har vært å lage en brukervennlig løsning, samtidig som driftingen må være stabil. Kravet er 99,99 prosent oppetid. Det har gått bra, sier Svein H. Syversen, administrerende direktør i Ergo Ephorma.

6. SATS – IBM
SATS er et statlig prosjekt for samordning av Aetat, Trygdeetat og Sosialtjenesten. Hensikten er å samordne opplysninger og registre, for å effektivisere saksbehandlingen med å få arbeidssøkerer tilbake i arbeid. For å få det til må man kunne overføre informasjon fra en stormaskin til en pc.
IBMs integrasjonsverktøy, Sting, er designet for slike oppgaver.
– Gjenbruk av data er helt essensielt. Hvis man skal kunne bruke data på tvers, og bryte ned skottene mellom forvaltningen, er man avhengig av et godt integrasjonsverktøy, sier Paul Are Killie i IBM.

7. Dokumentbanken – Sem & Stenersen Procom
Sem & Stenersen har produsert skjemaer for det offentlige siden 20-tallet. Nå har selskapet utviklet en dokumentbank hvor samtlige skjemaer i det offentlige er tilgjengelig. Tjenesten er asp-basert og benyttes av kommuner slik at deres brukere får direkte tilgang til nødvendige dokumenter og blanketter.
– Interessen er veldig stor. Det ligger vesentlige besparelser for kommunene ved automatisering og integrering av ulike systemer, sier Svenn E. Kragerud i Sem & Stenersen Procom.

8. Digitale signaturer – Zebsign
Digitale signaturer er et av hovedpunktene i statens nye IT-strategi for det offentlige. PKI (Public Key Infrastructure) er en teknologi for identifisering og sikring av datakommunikasjon ved hjelp av et elektronisk sertifikat. Målet er å gi brukere økt tillitt til Internett.
– Det er viktig at publikum har tilit til tjenestene myndighetene tilbyr. På en del områder er det behov for å vite hvem som henter ut data, eller ha en signatur og bekreftelse på hvem som har sendt inn søknad. Andre ganger kan det vært viktig for å skjule data, spesielt når det gjelder helseinformasjon, sier Terje Kolnes i Zebsign.
Flere etater er i gang med å utarbeide planer for digital signatur.

9. Reiseveven – Telenor
Reiseveven er en internettbasert tjeneste som skal effektivisere bestilling av reiser innen det offentlige, og gjøre etterarbeid, som utfylling av reiseregning, enklere. Tjenesten gjør det mulig å bestille fly, hotell og leiebil via nettet. Elektronisk reiseregning er integrert med bestillingstjenesten. Det er også mulig å importere transaksjonsdata fra kredittkort.
– Det ligger store muligheter til å frigjøre tid. Det ligger en enorm besparelse bare i å integrere systemet for reiseregninger mot personal- og økonomisystemet, sier Alf M. Larsen i Telenor.

10. Servicetorget - Webcenter Unique
Servicetorg er etablert for at innbyggere skal ha ett sted å henvende seg i kommunen, via telefon, Internett eller ved personlig oppmøte. Webcenter Uniques portalløsning gjør Internett til et midtpunkt i denne løsningen. Tanken er at dette vil føre til at flere av kommunens saksbehandlere kan konsentrere seg om sin kjernevirksomhet.
– Det ligger store besparelser i å samordne tjenestene slik at de ansatte i kommunen i større grad kan spesialdyrke sin kompetanse, sier Marit Sjuve, markedssjef i Webcenter Unique.