|
Advarer mot it-utflagging
Av Nard Schreurs | Publisert 08.09 2005 kl. 14:54
Å flagge ut norske it-arbeidsplasser er stort sett dårlig butikk, viser en fersk studie.
 |
| Tove Johansen i EL & IT Forbundet (Foto: Nard Schreurs) |
- Veldig mange offshoringsprosjekter i Norge er ikke lønnsomme, sier Tove Johansen, leder i utvikling- og forskningsavdelingen i EL & IT Forbundet.
EL & IT har gjort en undersøkelse for å kartlegge erfaringene som norske selskaper har gjort med utflagging av it-prosjekter og it-drift de siste årene. Konklusjonen i studien er ganske entydig. For norske bedrifter er det lite å hente i utlandet.
Lite å hente
 |
| It-antropolog Anne Lau Revil (Foto: Nard Schreurs) |
It-antropolog Anne Lau Revil har snakket med 34 sentralt plasserte mennesker i 24 bedrifter, fra små til de veldig store.
Hun opplever at de fleste har møtt mange problemer de ikke var klar over før de startet utflaggingen.
- Det er gjort mange feil, gang på gang. Men de fleste snakker ikke ut om det, de synes det er pinlig å fortelle om sine tabber. Dermed risikerer vi at mange andre norske bedrifter gjør de samme feilene, sier Lau Revil.
For to-tre år siden var det mye positiv omtale av outsourcing til billige land, eller utflagging ("offshoring"). En del norske bedrifter har kastet seg på bølgen uten å være klar over risikoene.
 |
| Global outsourcing, rapport fra EL & IT Forbundet |
- Norske bedrifter er i internasjonal sammenheng små. Små bedrifter mangler ryggrad til å gjøre feil. En stor internasjonal aktør kan tåle noen blemmer for å få det til, men for et lite selskap kan det være katastrofalt å bomme. De fleste norske bedrifter tilhører denne gruppen, sier Lau Revil.
Sikkerhet og driftstabilitet
Rapporten definerer "offshoring" slik at det omfatter global utkontraktering av applikasjonsutvikling, drift, vedlikehold og videreutvikling for det norske markedet.
Blant problemområdene som Lau Revil har funnet er språkproblemer, sikkerhet, driftsstabilitet, ulike arbeidsmetoder og kontraktforhandlinger. Få norske aktører har fått dette til å fungere uten ekstrakostnader som har gått utover lønnsomheten.
- For store prosjekter er resultatene bedre. Som en tommefingerregel gjelder det at utflagging begynner å bli lønnsomt når prosjektet har minst tre år løpetid. Andre aktører har nevnt at minstestørrelsen bør være ti personer ute og ti personer hjemme. I det hele tatt bruker man mye resurser på ledelse og koordinering av prosjektet, sier Lau Revil.
Ikke bare negativt
EL & IT vil bruke rapporten som utgangspunkt for å gi informasjon til norske bedrifter. Selv om rapporten er relativ negativt formulert synes ikke El & IT at dette er skremselspropaganda.
- Vi er ikke ute etter å svartmale offshoring, vi vil bruke rapporten som grunnlag for å opplyse norske bedrifter om alt de må tenke på når de vurderer offshoring. Det kan tenkes at det er bra for noen, særlig større aktører på markedet, sier Johansen.
Arbeidsplassene tapt
EL & IT Forbundet er også opptatt av fremtiden på det norske arbeidsmarkedet. Ifølge forsiktige beregninger kan opptil 10.000 it-arbeidsplasser gå tapt, selv om Johansen innrømmer at all tallberegningen er basert på antakelser.
- Det er viktig at vi beholder it-arbeidsplassene i Norge for å opprettholde en handlekraftig bransje. Vi har mange nisjeprodukter og mange gründere som vi kan satse på som land, vi trenger ikke å konkurrere med utlandet på pris, sier Johansen.
Rapporten ble offentliggjort og presentert torsdag. Hele rapporten kan bestilles hos EL & IT Forbundet, ved forbundsasekretær Roar Gundersen, .
|
